Introvertgeek - Latest Comments

Re: Religion og utvikling – Solheim tar Gud alvorlig

Birdie Brown — Fri, 30 Sep 2011 06:58:05 -0000

Tror du har oversett en del viktige fakta her. Det at han refererer til nestekjærligheten handler ikke om at han mener god dåd stammer fra kristendommen, men at det er lettere for det norske folk å forholde seg til noe de sannsynligvis har hørt i livet før - referanse til bibelen, enn om han hadde blandet inn det som står i koranen eller andre hellige bøker som har samme prinsipp. Uansett så har så og si alle religioner som er av "boken" et forhold til det å gi og bidra til de som sliter mer.Moderne utviklingshjelp bygger på vestlige verdier som også bunner sterkt i sekularisering og differansiering av religion i samfunnet. Dette er en modell som vi mener er bedre egnet enn den hvor religiøse ledere skal bidra og få styre med statlig anliggende saker, dermed har vi ønsket å videreføre blant annet dette også til andre deler av verden. Ikke bare gi folket mat, men også vise de en annen måte å leve på, tro og styre hverdagen sin på enn slik de lever i dag (i følge oss selvfølgelig). En periode gikk dette greit, men så skjedde den islamske revolusjonen i Iran i 1979. Vestlige makter ble helt sjokkerte over at det fortsatt er steder i verden hvor folk velger religionen foran en modernisering. Dermed kom temaet om religion inn i utvikling og bistandsarbeid. Fenomenet har blitt omtalt i verden og bredt debattert i snart 30 år. Dette av flere grunner. En ting er krisehåndtering og bistand i den forbindelse som f.eks. sultkatastrofen på Afrikas Horn nå. Men bærekraftig utvikling er målet, og hvis man jobber i et område hvor religion spiler stor rolle og har mye å si for måten folk lever på og det de gjør i hverdagen så kan ikke bistandsorganisasjonene se bort i fra dette. Det finnes trosbaserte bistandsorganisasjoner som er mer vellykkede i sitt arbeid på noen områder enn Røde Kors f.eks fordi de forstår de menneskene og behovene de har bedre enn sekulære bistandsorganisasjoner. Det arbeidet de gjør knyttes ikke nødvendigvis til misjonering og evangelisering, men de møtes på en felles grunn med de menneskene som trenger støtte på flere områder. Du nevner flere ganger at mennesket skal stå i fokus for arbeidet, og det er nettopp det Solheim mener, la oss gi de den anerkjennelsen de fortjener for å være religiøse, la oss ikke dømme de og prakke på de våre verdier fordi VI synes de er bedre. La oss anerkjenne alt de har i sitt liv, samtidig kan vi vise de hvordan det også kan være. Men vi kan ikke forvente eller kreve god mottakelse eller forståelse fra de for vårt hvis ikke vi kan gjøre det samme for de. Og det handler ikke om å være diplomatisk og si seg enig i alt de krever av oss mens vi har vår egen agenda, men mer om å møtes på midten, ha en dialog. Religion bidrar ikke til bare vondt, realiteten er slik at i de itsatte strøkene i verden der vår hjelp trengs er folk religiøse i stor grad, der utføres det en del arbeid av trosbaserte organisasjoner som gjennomfører vellykkede prosjekter som da hjelper på lengre sikt i den grad at flere sekulære organisasjoner inkludert Røde Kors vil være en del av og gir av egne midler og samarbeider med fordi de ser at det gir den ønskede effekten og resultatet. Og da er det ingen evangelisering innblandet, kun sunt vett og god vilje og samarbeid med lokale aktører. Religion har vært en del av diskusjonen og bidragsyteren i bistandsarbeid i flere land i verden, Norge følger nå bare opp en gammel tråd og spør om det kanskje kan gjøres på en slik måte at også vi kan bidra selv med våre moderne syn og verdier. Misjonen får 150 millioner av det totale bistandsbudsjettet på 30 milliarder hvert år, det kan være noe i det.

Re: Religion og utvikling – Solheim tar Gud alvorlig

birdiebrown — Fri, 30 Sep 2011 06:01:53 -0000

Tror du har oversett en del viktige fakta her. Det at han refererer til nestekjærligheten handler ikke om at han mener god dåd stammer fra kristendommen, men at det er lettere for det norske folk å forholde seg til noe de sannsynligvis har hørt i livet før - referanse til bibelen, enn om han hadde blandet inn det som står i koranen eller andre hellige bøker som har samme prinsipp. Uansett så har så og si alle religioner som er av "boken" et forhold til det å gi og bidra til de som sliter mer.
Moderne utviklingshjelp bygger på vestlige verdier som også bunner sterkt i sekularisering og differansiering av religion i samfunnet. Dette er en modell som vi mener er bedre egnet enn den hvor religiøse ledere skal bidra og få styre med statlig anliggende saker, dermed har vi ønsket å videreføre blant annet dette også til andre deler av verden. Ikke bare gi folket mat, men også vise de en annen måte å leve på, tro og styre hverdagen sin på enn slik de lever i dag (i følge oss selvfølgelig). En periode gikk dette greit, men så skjedde den islamske revolusjonen i Iran i 1979. Vestlige makter ble helt sjokkerte over at det fortsatt er steder i verden hvor folk velger religionen foran en modernisering. Dermed kom temaet om religion inn i utvikling og bistandsarbeid. Fenomenet har blitt omtalt i verden og bredt debattert i snart 30 år. Dette av flere grunner. En ting er krisehåndtering og bistand i den forbindelse som f.eks. sultkatastrofen på Afrikas Horn nå. Men bærekraftig utvikling er målet, og hvis man jobber i et område hvor religion spiler stor rolle og har mye å si for måten folk lever på og det de gjør i hverdagen så kan ikke bistandsorganisasjonene se bort i fra dette. Det finnes trosbaserte bistandsorganisasjoner som er mer vellykkede i sitt arbeid på noen områder enn Røde Kors f.eks fordi de forstår de menneskene og behovene de har bedre enn sekulære bistandsorganisasjoner. Det arbeidet de gjør knyttes ikke nødvendigvis til misjonering og evangelisering, men de møtes på en felles grunn med de menneskene som trenger støtte på flere områder. Du nevner flere ganger at mennesket skal stå i fokus for arbeidet, og det er nettopp det Solheim mener, la oss gi de den anerkjennelsen de fortjener for å være religiøse, la oss ikke dømme de og prakke på de våre verdier fordi VI synes de er bedre. La oss anerkjenne alt de har i sitt liv, samtidig kan vi vise de hvordan det også kan være. Men vi kan ikke forvente eller kreve god mottakelse eller forståelse fra de for vårt hvis ikke vi kan gjøre det samme for de. Og det handler ikke om å være diplomatisk og si seg enig i alt de krever av oss mens vi har vår egen agenda, men mer om å møtes på midten, ha en dialog. Religion bidrar ikke til bare vondt, realiteten er slik at i de itsatte strøkene i verden der vår hjelp trengs er folk religiøse i stor grad, der utføres det en del arbeid av trosbaserte organisasjoner som gjennomfører vellykkede prosjekter som da hjelper på lengre sikt i den grad at flere sekulære organisasjoner inkludert Røde Kors vil være en del av og gir av egne midler og samarbeider med fordi de ser at det gir den ønskede effekten og resultatet. Og da er det ingen evangelisering innblandet, kun sunt vett og god vilje og samarbeid med lokale aktører. Religion har vært en del av diskusjonen og bidragsyteren i bistandsarbeid i flere land i verden, Norge følger nå bare opp en gammel tråd og spør om det kanskje kan gjøres på en slik måte at også vi kan bidra selv med våre moderne syn og verdier. Misjonen får 150 millioner av det totale bistandsbudsjettet på 30 milliarder hvert år, det kan være noe i det.